Å TA TAK I SITT EGET LIV!

Endelig!!! takket være at min kjære lillebror så en dokumentar viste det seg at det faktisk fantes en norsk psykolog her på Malta. Den eneste faktisk!! Og tro meg jeg har googlet og søkt etter noen å kunne prate med her en stund men alle er fryktelig dyre. Ja jeg kunne satset på det offentlige men det er utrolig lange ventelister og jeg har enda ikke fått mitt maltesiske id kort, Så etter noen

 mail med denne damen venter jeg svar på når jeg kan få min første timen. Jeg synes det er dyrt uansett men samboeren min sa at dette er noe vi absolutt skal ta oss råd til. Er så utrolig takknemlig for all hans støtte gjennom alle de tøffe periodene som har vært nå og at han er der med meg fremover.

For alle som sliter eller har slitt med en psykisk lidelse vet hvor viktig det er å få » tømt seg» jevnlig. Ellers vil alle tankene spise deg opp innenfra.Og å tro at man kan takle alt alene hele tiden er ganske irasjonellt.Man må lære seg å være litt forut og lytte føre grensen er nådd. Lettere sagt enn gjort og krever mye jobbing og feiling føre man nærmer seg noe som fungerer. Men å gi opp er ikke i min ordbok. Ellers hadde jeg aldri sittet her jeg er nå.Har jeg vært der at jeg har nesten gitt opp? selvfølgelig. Men noe i meg fikk meg alltid til å kjempe videre.

SE HVA DU HAR GJORT som Anders sier…ikke bare han men flere andre også. Og jeg gir meg selv kanskje ikke nok kreditt for mine seire eller hvor mange ganger jeg reiser meg etter å ha falt i søla.( det er blitt ganske mange nå)Det som har gitt meg mest pågangsmot er å tenke på mine barn og samboer og nærmeste venner og familie. Finnes faktisk de som elsker meg som jeg er og også trenger meg. Tror dette er en meget viktig ting for de fleste? Å føle at man trengs,er til nytte og ikke bare en ballast eller byrde. 

Så ta tak i sitt eget liv med å leve generelt og ikke bare eksistere som er et av mine favorittmottoer er en lang prosess noen ganger men så utrolig verdt det. Noen av oss får dessverre utdelt litt mer enn vi skulle ønske og igjen altfor mye på en gang. Noen ganger river jeg meg nesten i håret og har lyst å skrike og forbanne den som fant ut at jeg var sterk nok til alt dette.For skulle jeg ønske jeg var som andre?? Normal?? Men nok engang hvem kan få definere det? Alle disse spørsmålene vil de fleste svare på at å være normal er å jobbe,familie,hus og reise på ferier hver sommer.Men jeg er ikke og kommer aldri til å være et A4 menneske. Derfor har jeg ofte vært impulsiv og endt opp med endel dumme valg. Angrer på noe men uten alt sammen ville jeg ikke vært der jeg er i dag!!

Og her sitter jeg nå på Malta… Snart feire 1 års anniversary med samboeren og har mine opp og nedturer. Kjemer meg gjennom anfall og nedturer men når dagene er bra bare nyter jeg!!!!

Så til alle som er der for meg: elsker dere ❤

Og til de som gjorde livet mitt tungt og sviktet: jeg trenger dere ikke!! Jeg vant og reiste meg og motbeviste !!Ikke for deres del men for min egen:)

Ha en strålende kveld.

Beyoung ❤

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

Lag ditt nettsted på WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere like this: