Påminnelse….

Hei og god morgen til alle dere morgenfugler. 🙂 Våknet i dag med teipen ned på siste knappehullet og gråvær ute. Ikke mye som minner da om den herlige våryre stemningen fra påsken gitt.

I dag er alt galt, feil vei, funker bare rett og slett ikke. Eller mental breakdown! Disse dagene (uker)er tyngre enn de fleste kan forestille seg uten å leve med angst og depresjon selv. Ja vi har alle dårlige dager men betyr ikke du er deprimert fordet. Men å våkne med et helt svart syn på alt koster mye for å ikke skulle gi etter for.

Så her ligger jeg da…i sengen og vet ikke om jeg skal orke å bruke energi på hverken det ene eller andre..

For dere som ikke kjenner meg så ser jeg ut som hvem som helst og virker ofte sterkere enn de fleste. Dette får jeg høre titt og ofte også. Men du skal være utrolig sterk for å være psykisk syk. Ingen som gir deg energien eller svarene for å komme deg gjennom dagene bortsett fra deg selv.

Mens andre drar på jobb, med unger i barnehage og skole så er min hverdag å være syk, husmor, støttespiller, og mamma når barna trenger det. Det sosiale blir ofte det minimale da man må velge nøye hva man faktisk bruker energien sin på. Avtaler må ikke brått endres da dette skaper mye utrygghet og ender ofte da opp i at jeg dropper hele greia. Å ha kontroll er vel noe av det som er viktigst for meg når alt i hodet er kaos, ellers blir jeg lett sint og gråter i frustrasjon.

Men tilbake til i dag. Jeg prøver å finne en grunn for å komme meg ut av sengen. Er jeg sulten? Lyst på drikke? Kanskje sofa og serie er bedre? Men der kommer hovedproblemet: lysten og gleden over ting forsvinner! Ingen sultfølelse, magen rommet ikke og seriene er teitere enn noensinne. Alt du ser på treffer minst 20 av triggerpunktene og i dag trenger jeg ikke det.

Selvsagt føler jeg kjærlighet og omsorg…bare ikke for meg selv. Selvpleie er noe man blir meget dårlig på etter lange perioder i denne tilstanden. Man føler ingen ser eller forstår eller bryr seg. Så hvorfor skal du?

Jeg deler ofte mine tanker og meninger når hjernen min motarbeider som verst og jeg ser et mønster når jeg titter tilbake på det jeg har skrevet. Følelsene er de samme. Den tomme, grå og desperate tilværelsen som føles som et fangehull. Leiligheten føles som et fengsel og tankene som straff på livstid!Høres kanskje ekstremt ut, men noen av dere vil nikke og forstå akkurat hvor dette kommer fra. Å skulle forklare noen hvordan det føles å leve slik hver dag så er det absolutt ikke lett. Jeg pleier å spørre hva personene største frykt er, vondeste minne og be dem se for seg å måtte møte frykten og tenke på det minnet 24/7…

Nå skal jeg ta min vonde klump i magen og blå humør og se om jeg kan få meg ut av sengen. En seier er tross alt en seier👍

Håper dere har en god dag der ute❤

7 kommentarer om “Påminnelse….

Legg til din

  1. Kjære deg! Det var leit å lese at du hadde en slik tung start på dagen din. Jeg håper det lysnet litt etter som torsdagstimene gikk og at kvelden din og natta di blir god.
    Du har så rett: Det er ikke alt som er synlig utenpå. Av og til er det bra, men noen ganger er det en belastning.
    Sender varme tanker!
    Hilsen fra Karen-Margrethe og «kjære folk»

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

Lag ditt nettsted på WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere like this: